hits

Selvskading...

  • Skrevet: 01.06.2014 kl.12:25 - Kategori: Blogg

Du er ikke alene. Nr folk ser meg er det frste de ser arrene p armene mine, om ikke jeg har lang ermer. De begynner med en gang peke sprre meg ut hva er det, hvordan skjedde det, hvorfor. Ja det er ekkelt men jeg skjnner det er vanskelig for noen forst att et menneske har det s vondt de heller vil skade seg selv for fle en annen smerte som de selv kontrollere. Derfor setter jeg meg ned forklare akkurat hvorfor og hvordan jeg fler meg nr jeg jr d, s de kan danne et bilde av at snn er det. Jeg har sett folk grte, riste p hode, noen som enda ikke forstr andre som fr er nytt syn p folk som sliter... Jeg skader meg ikke mer n er fler mnder siden sist, om d vil vare... Vet ikke men det hper jeg, og jeg er veldig stolt av meg selv. Dere sprr kansje stolt av deg selv? Det er vell ikke s vanskelig ikke skade seg?! Men la meg forklare deg p e kort enkel mte... Har du noen gang sltt finger i bordet det var vondt men da du slo ta i bord foten var det vondere du glemte det var vondt i fingeren? n skal jeg forklare den lange versjon for de som orker lese: Du er fdt som barn blir preget av alt rundt deg fra frste stund, la oss si du vokser opp i et hjem med mye smerte og problemer (ikke normale daglige men skikkelig ille) samtidig nr du starter skole blir du mobbet familien din flytter s ofte du aldri fikk venner mer en et r om gangen fr de glemmer deg nr du blir borte... Du som barn sitter alene i skole grden for barn e det naturlig gi seg selv skylden for hvorfor foreldre krangle eller hvorfor de andre hater deg du er alene. Med tide hatet jeg meg selv trodde p barna p den nye skolen. jeg hadde vondt J er g vet ikke hvorfor men jeg var s sint frustrert at jeg gikk ls p meg selv, jeg likte det. For i et minutt eller to flte jeg ingenting, ingen tanker i hode alt var borte alt jeg hadde oppmerksomheten p var armen som var vond. Dermed fortsatte dette vr gang jeg var i mitt dypeste mrkeste sted i flelsene. Jeg viste ikke hva jeg gjorde eller hva folk kalte det, ikke att det var galt... Med tiden var det ikke biting og sling men risp ned stein pinner etter vrt ble det glass sikkerhetsnl, til slutt alt jeg kunne bruke men mest barber hvler. Det ble vre vre folk kunne n legge merke til hva jeg gjorde jeg forstod n dette ikke var normalt det Va galt. Mn jeg kunne ikke stoppe det var det eneste som stoppet ting fra bli for vondt og utavkontroll, en rus misbruker bruke rus for samme grunn jeg skadet meg selv... Jeg var n eldre flyttet mye som alltid denne gangen ble jeg ikke mobbet men pga mobbing fr turte jeg ikke komme i kontakt med andre... Jeg hadde utviklet en sterk sosial angst... Noen ganger fikk bare et smil fra en annen pusten til stanse hode til snurre av svimmelhet... Jeg gjemte meg mye alene folk viste ikke det var fordi jeg slet s istedet trodde de det var noe galt med meg igjen ville ingen ha noe med meg gjre. den dagen faren min dde ble alt mye mye verre mer alvorlig enn fr... helt til den dag idag har jeg gitt meg selv arr smerter jeg aldri ka glemme eller tilgi meg selv for men tro meg den smerten du fler av skade deg selv er ikke i nrheten av s stor som den du fler inni deg nr hode spinner rundt tankene er all over the place. Mange av dere aner ikke hva jeg snakker da dere aldri har opplevd dette selv. Men la meg gi deg et bilde tankene er som se en film som spoler konstant fremme til bake du prver se hva det handler om. la oss si d snn, filmen er utrolig vond og trist.... Feks s har jeg tanker som skriker i hode om hvor lite jeg var verdt, hvor lite jeg fortjente jeg skadet meg for jeg mtte f det til stoppe... Jeg hadde skadet meg s mange r att jeg kunne ikke en gang grte eller vise flelser mer fordi alt sperret seg inne... Det er ikke snn mer n, med rene har jeg vokst mye pnet ynene, jeg vet det var ikke min feil, jeg vet jeg fortjener bedre jeg vet jeg trenger ikke skade meg eller gjemme flelsene fordi de ekte vennene dine snur ikke ryggen til deg selv om du sliter. De sttter deg uansett hva... Jeg husker konstant sprre om folk er sint p meg eller om jeg skremmer de bort men n begynner jeg skjnne at denne negative tenkingen er bare i mitt hode, folk blir ikke redd lper de vil hjelpe! Hper alle dere herlige mennesker der ute vet hvor mye dere er verdt att dere trenger ikke g gjennom s mye vondt alene, det er alltid noen snakke med, alltid noen som forstr .... Vr ikke redde for skrike om hjelp

en kommentar

Sunniva ~

02.06.2014 kl.18:17

<3

Skriv en ny kommentar