hits

Et stort sprøsmål -barnevern relatert-

  • Skrevet: 13.05.2015 kl.23:23 - Kategori: Blogg

Det er en ting jeg gnager og gnager på.

Noe som palger meg å jeg spørr meg selv igjen å igjen om 

---

 

Jeg fikk av instutisjonen jeg bodde på som 17 åring (stjørdal ungdoms senter)

ordnet jobb på barnehagen fosslia.

Det var egentli noe de hadde sluttet med å ikke godtok da de hadde dårlige erfaringer fra tiligere.

Men de på instutisjonen hadde troen på meg å snakket med barnehagen som da ga meg jobb.

 

Jeg skal innrømme jeg slet veldig med å komme meg dit når jeg skulle, å kunne miste noen dager (noe jeg angrer på, men slet den tiden med søvn)

Alikevell fikk jeg bare skryt og posetive tilbake meldninger for jobben jeg gjorde der, jeg fikk være alene med barna å har aldri fått beskjed om å gjort noe feil

Ingen utrykket bekymring i heletatt å jeg ble behandlet med lik respekt som alle andre til tross for alderen og hvor jeg kom ifra. 

 

Jeg fikk til og med kopp malet av barna på min avdeling og slikt på min siste dag :) 

 

Jeg jobbet da med de fra 0-3 års alderen...

Altså jeg var en del av noen andre sin barns utvikling og noen som trengte konstant omsorg.

 

Det var bleie skift, soving, kose sund, maling, lesning, ute tid, mat. 

 

----

 

Det som jeg tenker på idag er...

Barnevernet her sier de er utrolig bekymret for min ufødte datter pga jeg skal være forelder...

De tror ikke jeg kan gi omsorg? 

Fordi jeg manglet det selv.

(til tross for att jeg har tatt vare på mine søsken og foreldre?)

 

Uansett...

Om det er sant at det er så stor bekymring å ha meg blandt barn...

Hvorfor ble da dette godtatt på en tid jeg var mer ustabil enn jeg er per idag?

Da jeg enda var under behandling for å bli bedre.

Hvorfor sa barnevernet at instutisjonen kunne la meg jobbe med andre menneskerr sine babyer?

Om jeg er så utrygg ?

 

-------

 

Dette har jeg sett igjen og igjen... 

Folk som har mistet barn eller kommer til å miste de...

De får alikevell jobbe på skole, barnehage osv osv...

Om det er så alvorlig de ikke kan ha egne barn, hvordan kan norges stat stole på de med andre sine barn i fler tall!?

Hvorfor blir ikke retten til å jobbe med barn tatt ifra deg om du ikke kan stifte familie engang?

Noe er ikke helt rett...

 

2 spørsmål kommer til mine tanker...

 

Er det fordi det egentli ikke er så stor grunn til bekymring at overtakelse var nødvending? men heller veiledning... ? 

Eller lar de faktisk farlige mennesker jobbe med andre sine små barn?

 

Hvorfor er dette en ting som skjer? hvordan er dette greit? hvorfor gjøres det ikke noe med det?

 

Folk med barn stoler på det offentlige. De stoler på å gi sine barn til en barnehage med god tro om att de ansatte er i stand til å passe barn...

De tenker ikke på at dette faktisk kan være noen som er utrygt.

 

Er det virkelig rett av barnevernet å la slikt skje? At de som skal gjøre barn trygg, de som blir stolt på av foreldre...

De lar folk de mener er skadelige for barn jobbe med noen andre sine barn, til tross for at de personene ikke vet i heletatt at de burde være bekymret for om de leverer barnene sine i armene til en som kanskje er farlig?

------

 

Jeg anser ikke meg selv som farlig for barn å jeg forstår ikke hvorfor legges ikke det vekt på det nå, att jeg har jobbet med barn? Hvorfor sier de jeg er i risiko for å gi omsorg svikt, når jeg allerede har blitt valgt til andre barn sin omsorg? 

 

Folk må åpne sine øyne å forandre ting....

En kan ikke ignorere en så alvrolig varsel lampe... Trossalt dette er enten bevis på for mange omsorg overtakelser urettferdig gjort, eller rett å slett falrige mennesker blandt DERES barn. 

 

gjerne del dette inlegget om du vil hjelpe informere folk eller om du har spurt deg selv det samme! en kan ikke forandre noe om en ikke bruker sin stemme.

 

 

Og med det vil jeg avslutte med å si: Dere må ikke missforstå meg. jeg er ikke IMOT barnevernet på noen måte, jeg mener ikke det kun er negativt meg de. Å jeg er veldig klar over behovet for dem.

Jeg kjenner de på godt og vondt... Men jeg mener de trenger litt hjelp i rett rettning å en ny måte å gjøre ting på. Altså det trengs en forandring.

 

#barnehage #barnevern #barnetsbeste #omsorg #omsorgsvikt #mødre #foreldre 

2 kommentarer

14.05.2015 kl.00:14

Hei.. Eg føler eg er i noen grad i samme ståsted som deg. Eg har et barn i magen og har vært under barneværnet tidligere.. Dette er så skummelt for de er over meg hele tiden og eg synst det virker som de ser etter feil og mangler.. Å venter på at eg skal gjøre feil så de kan ta barnet. Eg sjelver av frykt vær dag.

Du var tøff som skriver om dette!! Å ønsker deg og ditt ufødte barn masse lykke til.. Håper virkelig det ordner seg for deg.

Mvh Nadia

Kaching

25.01.2016 kl.18:44

For å sette det på spissen:

en sosionom som jobber på en skole, kan bli fratatt omsorgsretten for barnet sitt, men ikke retten til å jobbe med andres barn.

Dette er fordi det er sosionomens omgang med barnet som har blitt vurdert, ikke sosionomens omgang med barna på skolen som har blitt vurdert.

Skriv en ny kommentar