Fødsels historien

  • Skrevet: 01.07.2015 kl.10:20 - Kategori: Graviditet

Den 22 juni kommer legene inn på visit

Jeg forventer som alle andre dager å få høre "alt kan forandre seg så fort så vi vet ikke noe om hva som kan skje imorgen eller neste uke, vi kan ikke svare deg nå hva vi skal gjøre "

Isteden setter se seg å ser på meg å sier "Verona idag så vil vi sette deg igang... Blodtrykket ditt var så høyt igår å der svinger så mye så vi føler kroppen sier ifra nå att det er på tide å stoppe."
Jeg måtte trekke pusten dypt for å prosessere det som ble Sagt
De forklarte litt smått om hva de skulle prøve å hva som skjedde viss det ikke gikk

Så først ville de sette ballong kateter...
Denne blir satt inn å fylt med vann for å irritere i skjeden så livmoren lager åpning

De satte første inn klokken 6
Etter ca en time hørte jeg et popp etterfulgt med masse varmt vann rennende mellom bena mine
Jeg fikk panikk å skjønte ingenting å trodde nå skal jeg føde nå gikk vannet
Men noen sekunder med tenking fikk meg til å innse at ballongen hadde sprukket å det var ikke meningen

Legene kom inn å var litt overrasket da dette ikke skjedde særlig ofte
De ville da sette ny
Jeg spurte først om andre metoder da jeg hadde veldig vondt fra undersøkelsen isted og jeg blødde osv

Men tilslutt ble det så vi skulle gi det en sjans igjen
(jeg hadde ikke fått mer åpning jeg var litt moden som jeg hadde vært mange dager) 

Klokken 11 var den nye ballongen inne å jeg hadde så ekstremt vondt
Kvarter senere falt den ut
Legene var sikker på den var satt feil så de sa jeg skulle være ifre til imorgen da ingenting så ut til å funke
Nå skulle de vurdere tabletter
Men de ville prøve ballong igjen!? 
Så de skulle kjenne hvordan ting var over natten pga jeg hadde mye modning rier
Legen så da sjokkert på meg å sa jammen du har jo 3-4 cm åpning! 

Tydeligvis modnes jeg fort!

Så nå skulle de sette meg på rie drypp siden de kunne ikke ta vannet enda

Klokken 14:55 fikk jeg drypp
En time gikk å hun skjekket meg innvendig. Ingen endring,  da øker hun dosen
Igjen en time senere ingen endring!
Nå ville de prøve ta vannet Alikevell om det var vanskelig... De synes det gikk for sakte

Han som skulle ta vannet klarte det etter litt om og men
Å nå begynte plutselig riene å gjøre ganske vondt

Rundt 6-7 tiden hadde jeg 5cm åpning å masse smerter, det var forferdelig!  dette er fordi drypp ofte gir sterkere rier enn normalt.
De satte epidural, ikke mot smerter men mot høyt blodtrykk
Jeg fikk ingen annen smerte lindring
Riene kjente jeg ikke mer etter epidural nå hadde jeg bare smerte i underlivet å det føltes att ungen gled ned... :s

Rundt 8 tiden skjekket hun åpning å den var 7 cm
Ting gikk mye fortere enn de trodde
Hun antok jeg ville føde om rundt en time

2 minutter etter dette ble sagt skriker jeg "nå kommer hun, jeg må Bæsje å tisse på meg... Hjelp meg hjelp meg vær så snill ta hun bort "
Legene skulle egentlig Ta henne med tang pga mitt høye blodtrykk
Men da alt gikk  så plutselig fort rakk de så vidt reagere

Det gikk 3 Pressrier iløpet av 5 minutter å så var hun ute!

Å nå var alt vondt borte å jeg har aldri følt meg mer våken

Noen få lyder som kan minne om starten på gråt kommer men er like fort borte

Hun blir tørker men det er så å si ingen blod eller annet søl på henne

Jeg får henne på brystet hun er helt stille å ser på meg. Å slik koser vi en stund mens pappa klippet strengen

Etter på får pappaen sitte å holde henne å kose mens de skjekker etter rift,  jeg hadde ingen bare et lite sår som ikke trengte å sy

De ifra barneavdelingen tok å skjekket henne å hun var 1845 g å det var 10 % mindre enn de trodde på ultralyden da de sa hun var 11% forliten,  altså hadde Sandnessjøen rett om 21% forliten

Pga hun var en uke fortidlig å mye mye mindre enn hun skulle så måtte de ta henne til barne intensiven

Morkaken min kom ut ganske rask etter fødselen å den sender de til å bli skjekket så de kan finne ut om hvorfor hun var så mye mindre

Kjæresten min å nybakte far fikk være med mens jeg måte ligge en halv time selv om jeg føler jeg kunne løpt maraton

Da det ble min tur å skulle ned fikk jeg heller ikke gå jeg måtte ta rullestol

Å ettervært når adrenalinet kom ut av kroppen så skjønner jeg det!  For kroppen kjentes ødelagt ut

Nå fikk jeg ned til barneavdelingen å kose med jenta mi

Jeg synes det et forferdelig å ha henne der så langt unna mens jeg enda ikke var frisk å måtte være med strenge regler på sykehuset med

Å føde er unikt. Det er en utenkelig smerte og kroppen som klarer det utrolige!  Å til tross for smertene under fødselen så glemmer man det like fort å føler seg fantastisk rett etter. Å man føler den sterkeste glede i det barnet kommer på brystet. En indre ro om at nå har livet begynt

en kommentar

Text by Tina

01.07.2015 kl.10:40

Det der hørtes ærlig helt forferdelig ut, helt til lille jenta kom ut såklart! :) Godt fortalt, spennende å lese ekte fødselshistorier.

Skriv en ny kommentar

Verona Toresdottir

Velkommen til min blogg Jeg er Verona på 21 år Jeg ble som 19 år gammel mor til en liten jente som heter Cordelia Namine Hun ble tatt av barnevernet å kampen er tøff! Her kan du oss å se livet vårt på godt og vondt! Nå er jeg også gravid på vei med mitt barn nummer 2. Send mail til meg på: verona_toresdottir@hotmail.com jeg er alltid her for alle som ønsker det. Ingen står alene


Siste innlegg



Kategorier



Arkiv



Bloggdesign av

Cathrine @ crazybeautifuldesign
hits